Vannkvalitet i Norge sammenliknet med andre land

I Norge har vi strenge regler for hva som kreves for forsyning av drikkevann. Private og offentlige vannverk blir regelmessig testet for å kunne påvise at de fortsatt leverer vann i forhold til vannkvaliteten som kreves. Kvaliteten som blir levert skal godkjennes av mattilsynet, og målet er at flest mulig skal være godkjent. I flere fylker er så lite som 50-60% av befolkningen tilknyttet vannforsyning som tilfredsstiller kravene som stilles for rent vann i Norge, men det er også fylker som har opp i mot 80-90% av befolkningen tilknyttet tilfredsstillende vannforsyning. Det betyr ikke at de resterende ikke også har bra vannforsyning, men det betyr at man har påvist høyere nivå enn maksimumskravet av en del faktorer som måles for å avgjøre vannkvaliteten.

De strenge kravene til vannkvalitet gjør at vi har drikkevann i springen som er tilnærmet 100% fritt for partikler, mikroorganismer og kjemiske stoffer. Vannet er ikke bare trygt å drikke, men i de aller fleste tilfeller, også helt klart og friskt. I Norge er sjansen for å bli smittet av bakterier eller virus fra drikkevannet så og si eliminert. Det kan fortsatt skje, men vannfilter vannet må gjennom før det går ut til forbruker sikrer at det meste er filtrert bort. Men vi har fortsatt steder hvor vannet er vesentlig dårligere enn dette. Noen steder, som på hytter og sommerhus hvor eierne ikke ønsker dobbel utgift til vann, så er dette et frivillig valg, men noen steder har ikke tilgang på vann av god kvalitet.

Drikkevann i utlandet vil ikke alltid ha den samme kvaliteten. I større byer i Europa og USA baserer man seg ofte tungt på desinfisering ved hjelp av klor, for eksempel, da dette er en billigere metode for å rense store mengder vann. I en del andre land, renser man vannet betydelig mindre enn det man gjør i Norge, noe som gjør at nordmenn må vurdere bruken av vannet mens man ferierer der. For eksempel er det flere land nordmenn regelmessig besøker hvor man bør unngå å spise mat som har vært i direkte kontakt med springvann på grunn av fare for E.coli-smitte og Salmonella.

Vannfilter for drikkevann i Norge

Man benytter omfattende vannfilter for å tilnærmet eliminere skadelige komponenter i norsk drikkevann. Det brukes flere metoder for å oppnå dette. Man benytter sandfiltre for å grov-sile partikler fra vannet. I tillegg bruker man membranfiltre som tar bort en stor del av alle partikler og mikroorganismer i vannet. En ulempe med membranfiltre er at det er vanskelig å produsere membranene, slik at produksjonsprosessen blir relativt dyr. Utover dette brukes kjemiske filtre og behandling, samt biologiske filtre. Et eksempel på kjemisk behandling kan være tilsetting av klor for å drepe bakterier og virus. Men på grunn av at man også benytter UV-filtrering på norsk drikkevann, kan man redusere bruken av klor for å desinfisere vannet. UV dreper mikroorganismer og er et eksempel på en biologisk metode for vannrensing. I Norge er man opptatt av smaken på vannet i tillegg til at man skal ha vannfilter som fungerer effektivt.

Før man avgjør hva slags vannfilter man har behov for for å få god nok kvalitet på vannet, må man analysere vannet man ønsker å benytte til drikkevann. Om man oppdager at forurensningen er høyere enn at det lønner seg å rense vannet, så kan man i noen tilfeller vurdere et vann som uegnet. Etter en vellykket analyse av vannet bestemmer man hva slags vannfilter man vil benytte for å få bort all uønsket forurensning slik at vannet er trygt å drikke.

Storbyer i Europa og USA bruker høy mengde klor

I Europa og USA benyttes fortsatt klor for desinfisering av vannet. Dette var tidligere også i Norge den eneste desinfiseringsmetoden som ble benyttet. På grunn av kostnad med å bygge om for å benytte UV-rensing, så vil man flere steder oppdage at klornivået er ganske høyt og smaken er tydelig. Vannet er fortsatt trygt å drikke, men mye klor kan lett bli ubehagelig for mange. Når man er utenlands og er usikker på hvordan vannet renses der man er, så er det betryggende at man kjenner klorsmaken. Da vet man at vannet bør være tilstrekkelig desinfisert slik at det ikke er fare for at man blir smittet av bakterier eller virus.

Kostnader er gjerne det som styrer vannrensning rundt om i verden. Selv om vann forsynes til boliger fra sentrale instanser, så har man ikke alle steder garantier for at dette vannet er renset på vei ut til kunden. Når man reiser i utlandet, bør man enten sjekke dette, eller sikre seg med et portabelt vannfilter, enten i en vannflaske som finnes på markedet, eller en annen løsning. Disse kan benytte mekanisk filter som filtrer bort partikler og mikroorganismer helt ned til 0,2 mikron. I tillegg kan man til noen modeller få kjøpt aktivt kullfilter som man kan installere i tillegg til det mekaniske vannfilteret.

Noen land i Europa har ikke tilstrekkelig vannkvalitet for nordmenn

Selv om de fleste land behandler vannet med en eller annen form for vannfilter, så er det ikke alle land som bruker mye tid og ressurser på å rense vannet slik vi gjør hjemme. Om man da ikke har like effektiv desinfisering, eller noen steder ikke desinfisering i det hele tatt, er det fare for E.coli eller liknende bakterier i vannet. Dette betyr at man kan bli smittet om man drikker vannet. Lokale beboere utvikler en slags immunitet til vannet, men nordmenn som er vant til vann med mye bedre vannkvalitet, kan lett bli smittet. Om man har reist i utlandet og ikke brydd seg om smittefaren, så har nok flere opplevd ubehaget med å bli smittet og blitt sengeliggende 1-2 dager før fordøyelsessystemet er i orden igjen.

Da klor-desinfisering er rimeligere enn andre løsninger, vil dette være metoder man benytter på steder hvor ressursene er begrensede. Om du da besøker et land hvor man får inntrykk av at kommunale ressurser er begrenset, og vannet ikke lukter sterkt av klor, så kan du anta at vannet ikke desinfiseres, og man bør i så tilfelle være ekstra oppmerksom før man drikker dette vannet. En bra måte å desinfisere vannet på selv, er å koke det. På denne måten fjerner du tilnærmet all smittefare fra vannet ved å drepe bakterier og virus.

Bruk av portable vannfiltre og vanndispenser med vannfilter bedrer vannkvaliteten

Når man er på reise i utlandet er portable vannflasker med eget vannfilter en praktisk løsning man enkelt kan få med seg i kofferten. Da kan man selv enkelt rense vannet, og man kan være sikker på at vannkvaliteten blir bra i tillegg til at det er trygt å drikke vannet.

Der det er praktisk, kan man også benytte en vanndispenser med et innebygget vannfilter. Man kan finne modeller av vanndispensere som man selv fyller med vann fra springen eller fra annen kilde. Dette vannet går gjennom et vannfilter på vei inn i vannbeholderen. Dette vannfilteret kan typisk bestå ev et steg med mekanisk filtrering, så ett eller flere steg med kullfilter, ett eller flere steg med mineralkuler, og så til slutt ett steg med et keramisk filter som filtrerer bort siste rest av partikler og mikroorganismer. Disse vanndispenserne er ofte også nedkjølt. Vannet man får ut av vanndispenseren er rent, tilsatt smak og nedkjølt, og kan derfor oppleves som ganske friskt.