Forskjell mellom vannfiltrering av drikkevann

For å få rent drikkevann ut til alle husstand benyttes det flere typer vannfiltrering for å bedre vannkvaliteten.

Vann-relatert helse har vært hovedmotivasjonsfaktoren for ønsket om å distribuere rent vann ut til forbrukere. Før man hadde filtrert vann som ble sendt ut til forbrukere, hadde også Norge store problemer med vann-relatert helse. De første distribusjonssystemene man opprettet for vann i Norge forårsaket også utbrudd av sykdommer som man tidligere kunne oppleve med mer primitive løsninger for å få tak i drikkevann.
For å oppnå en vannkvalitet hvor man fjerner tilnærmet all risiko for smitte eller distribusjon av kjemikalier, så sendes vannet gjennom flere typer vannfiltre før det sendes ut til forbrukerne. Det finnes flere former for filtre. Det første steget er ofte et mekanisk filter, så følger steg som desinfiserer vannet eller filtrerer ved hjelp av kjemiske reaksjoner eller UV-lys. Målet med første steget er å gjøre vannet fritt for partikler, i tillegg til en del mikroorganismer. Men mekaniske filtre vil aldri fjerne alt av mikroorganismer. I norske vannverk benyttes ofte sandfiltre som mekaniske filtre. UV-filtre er meget effektivt for å bedre vannkvaliteten ved å fjerne mikroorganismer og smitte fra vannet. Denne typen filtre er kostbare, og benyttes derfor ikke overalt.

Desinfisering

Desinfisering er en effektiv måte for å ta livet av mikroorganismer og øke vannkvalitet. En kjemisk metode som har vært vanlig for å løse dette, har vært å tilsette klor. Det blir tilsatt klor også i norsk drikkevann for å øke vannkvaliteten, men på grunn av UV-filtreringen, så er behovet mindre. Dermed vil man oppnå en bedre smak på vannet når man ikke har mye klor i vannet for å desinfisere det.